Hopp til innholdet
Hjem/Aktuelt/

Fra ismannen Ötzi til Lionel Messi

Artikkel
28. desember
2021
Faktafyk
2022

Fra ismannen Ötzi til Lionel Messi

Rune Markhus

5000 år med tatoveringer

Marius Lien
Forfatter

Lytt til teksten som lydklipp:

En rød rose. Et sverd. Flere blomster. Grønne planter og ørnevinger. I mange år prydet slike tatoveringer den guddommelige venstreleggen til Lionel Messi, verdens beste fotball spiller. Men så forsvant de. Messi fikk i stedet omgjort store deler av leggen til en eneste stor, svart tatovering. For å si det på godt norsk: Han klusset over de gamle.
– Tatoveringene på benet var inspirert av blant annet tradisjonelle japanske tatoveringer. Det var disse han senere gjorde helt svarte, sier den svenske tatoveringsforskeren Fred Andersson, før han stiller seg selv et spørsmål mange Messi-fans har lurt på.
– Hvorfor?
Før vi kommer tilbake til Messis svarte legg, må vi ta en reise bakover i tatoveringens historie. Tilbake til begynnelsen – til den tidligste tatoveringen vi kjenner til.
Smerte og sykdom
For 5000 år siden døde en mann som bodde i det som i dag er Tyrol i Østerrike. Liket frøs ned i isen, høyt oppe i Alpene. Dermed ble mannens kropp bevart, helt fram til 1991. Da smeltet isen rundt ham, og han ble funnet av noen østerrikere som var på fjelltur. Han fikk kallenavnet ismannen Ötzi – og kroppen hans var full av tatoveringer.
– Tatoveringene er enkle, ofte er de parallelle eller kryssende streker. Mange tror de er medisinske tatoveringer, altså at funksjonen har vært å lindre sykdommer og symptomer, sier Fred Andersson.
Ötzi levde i et tradisjonelt samfunn. De var antakelig jegere og sankere og levde på samme måte som inuitter (eskimoer) og andre arktiske urfolk. Medisinske tatoveringer av samme typen fantes sannsynligvis i flere slike samfunn.
– Men tatoveringene deres kunne også ha religiøs funksjon, for eksem pel en tatovering på haken, som vi har sett blant eskimoer i Canada. Jo mer avansert og økonomisk utviklet kulturen blir, jo mer avanserte blir tatoveringene, sier Andersson.
Tegn og sjel
Også i andre tradisjonelle samfunn var tatoveringer vanlig. Selve ordet «tatovering» kommer fra et polynesisk språk. Ordet «ta» betyr «tegn», og ordet «too» betyr «sjel».
Polynesia er et stort område i Stillehavet, med mange små øystater. I disse områdene var nesten alle mennesker tatoverte, og kroppstegningene hadde ofte religiøs betydning. De kunne også vise at en person hadde gått fra å være barn til voksen. Dette var samfunn der man ikke brukte skrift. Derfor valgte mange å uttrykke sin identitet og personlighet gjennom tatoveringer.
Engelskmannen kaptein Cook seilte til Australia og Polynesia på 1700-tallet. Da han kom hjem igjen, kalte han det polynesiske folket «tataw», og han hadde med seg en polynesisk kvinne hjem. Hun hadde flere tatoveringer som engelskmennene ble nysgjerrige på, og på den måten kom ordet «tattoo» til Europa.
Vikinger og samuraier
Fred Andersson forteller at kroppstegninger også oppsto i Europa på egen hånd. I det gamle Hellas og Roma, i tiden rundt Jesu fødsel, var det vanlig å ha slaver. Slavene ble merket ved at symboler ble brent eller tatovert inn i huden deres. Etter hvert ble slaveriet avskaffet, men kunnskapen om tatovering ble bevart. I hundreårene etterpå ble tatoveringer vanlig i ulike deler av Midtøsten og på Balkan. Ofte tatoverte man da kristne symboler. Det var også vanlig at kristne pilegrimer som reiste til Jerusalem, fikk tatoveringer for å vise at de hadde gjennomført reisen, og som et symbol på kjærligheten til Gud.
Hva med vikingene? I spillefilmer og tv-serier har jo ofte vikinger tatoveringer.
– Men det er ingenting som tyder på at de virkelige vikingene tatoverte seg, sier Andersson.
I japanske og kinesiske filmer er det ofte gangstere som har tatoveringer. Disse har røtter i virkeligheten. Etter at Europa og Asia på 1700-tallet begynte å få bedre kontakt, ble slike tatoveringer berømte her i Vesten. I Japan viste tatoveringene at man tilhørte en bestemt gruppe krigere: samuraiene.
– Hver detalj i disse tatoveringene hadde en spesiell religiøs og mytologisk betydning innen buddhismen og den japanske shinto-religionen, sier Andersson.
Senere begynte den japanske mafiaen – «yakuzaen» – å anse seg selv som etterkommere etter samuraiene. De overtok etter hvert en del av samuraitradisjonene.
– Derfor ble samme type tatoveringer vanlige blant kriminelle i Japan, Sør-Korea, Hongkong og Taiwan, sier Andersson.
Sjøfolk og konger
I de siste 200 årene har synet på tatoveringer i Vesten endret seg flere ganger. På 1800-tallet ble tatoveringer på moten blant overklassen i England og andre land i Europa. Tatoveringer var dyrt og eksklusivt, som bare folk med god råd og de riktige kontakter hadde anledning til å ta. For eksempel hadde tsar Nikolai II, den siste tsaren i Russland, tatoveringer. Det hadde også flere medlemmer av den britiske kongefamilien.
Men da 1900-tallet begynte, ble den elektriske tatoveringsmaskinen oppfunnet. Dermed ble det lettere, billigere og mindre smertefullt å få en tatovering. Etter dette sluttet overklassen å tatovere seg. I stedet ble tatovering først og fremst sett på som noe avvikende, noe som viste at du på en eller annen måte levde på utsiden av samfunnet. Det hadde lenge vært vanlig at sjømenn tatoverte seg. Det samme gjaldt prostituerte og kriminelle, og i nyere tid også motorsykkelgjenger.
– Sjømannsyrket hadde lav status og innebar utenforskap i samfunnet. Sjømenn kunne tatovere seg på reiser, til for eksempel Tyrkia eller Palestina. Noen lærte seg håndverket og tok det med til havnebyer i nord, som Amsterdam og København.
Rock, rap og fotball
På slutten av 1900-tallet var rockestjerner og hiphop-stjerner de største idolene for ungdommene i Vesten. Mange av stjernene tatoverte seg, og på 2000-tallet spredde det seg til idretten – og spesielt fotballstjerner. I dag kan man knapt se en kamp uten at et flertall av spillerne har en eller annen tatovering.
Har dette ført til at flere vanlige folk også tatoverer seg? Ja, sier Kari Kjelskau, styreleder i Norsk Tattoounion, en organisasjon for norske tatovører. Men ikke bare på grunn av fotballspillerne.
– Det har eksplodert de siste 10–15 årene. Blant annet på grunn av Miami Ink og LA Ink, som ble veldig populært, sier hun.
Dette var realityprogrammer på tv fra tatoveringssjapper.
– Plutselig skulle alle ha tatoveringer, og utstyr ble lett tilgjengelig. Nå er det ikke like stigmatisert som før med tatoveringer. Det er ikke forbeholdt en liten gruppe lenger. I gamle dager var det jo bare bikere og sjømenn som hadde tatoveringer, sier hun.
Dette har også ført til at ungdommer kjøper utstyr og tatoverer venner og kjente.
– Dette er ikke lov, i tillegg utsetter man sine venner for risiko. Det har vært noen som har blitt forgiftet av kvikksølv, fordi kvaliteten på startpakken har vært for dårlig. Jeg vil advare mot disse startpakkene, for de er ikke helt gode, sier hun.
Individuelt
Hvilke trender finnes i 2022, blant folk som tatoverer seg?
– I dag er det veldig personlig hva folk tatoverer. Det er ikke lenger sånn at man går i studio og peker på en plansje. I stedet har man en personlig betydning bak tatoveringene. Det skal være individuelt, sier Kari Kjelskau.
Og dermed er vi tilbake ved Lionel Messis svarte legg.
– To av hans viktigste tatoveringer er basert på fotografier av moren og sønnen Thiago. På benet ser man bare fotballen, tallet 10, et par hender og sønnenes navn. De japanskinspirerte motivene – rosen, sverdet, vingene – var veldig vanlige og utbredt. Det er disse han har farget svart. For Messi er verken japansk, biker eller sjømann. Han valgte å bare beholde det som har en kobling til fotballen og familien, sier Fred Andersson.
Dermed har Messi gjort som i Polynesia i gamle dager. Der hadde de ikke skriftspråk og uttrykte i stedet sin identitet og personlighet gjennom tatoveringer. Ved å male leggen svart og fjerne de vanlige tatoveringene har Messi gjort det samme. Han uttrykker sin identitet og personlighet gjennom de tatoveringene som er igjen.
– Det handler om forskjellen mellom det som bare er «stil», og det som virkelig betyr noe for en person, sier Fred Andersson.
I 2022, der bilder er en viktigere kommunikasjonsform enn skriftspråket, er det kanskje ikke så rart at Messi har valgt å gjøre som de gamle polynesierne.

BONUS:

Les om sjømannstatoveringer her.

Les artikkelen “Tattoos, the ancient  and mysterious history” i The Smithsonian her.

Les artikkelen “A History of Tattoos” her.

Les også